Firmakataloger.no foreligger i beta-versjon 

Firmakataloger.no trives også best med en skjermoppløsning på 1280 × 1024 eller høyere i TrueColor.

Presseklipp
På denne siden finner du presseklipp som reflekterer historien om norske kataloger med gule sider. Den begynner med Eivin Sundal og selskapet Online som på slutten av 70-tallet begynte å gi ut «Næringslivets Telefonkatalog», som ettervert ble omdannet til produktet «Norges Gule Sider». Den «slutter» i 2005, med Høyesteretts stadfestelse av at begrepet «gule sider» skal regnes som et registrert varemerke for ett enkelt-produkt.
Kapital Nr 16/85 · s.84,87,89 · 21.09.1985
Lønnsomme Online:
Monopolmorderen
Et selskap som dobler omsetningen i år. Som samtidig mer enn dobler fortjenesten. Og som bryter et av Televerkets klassiske monopol. Hvem er det – og hvordan tjener de så mye penger?
Svaret på det første spørsmålet er som man forstår Online-gruppen, et av selskapene på Kapitals venteliste. Forhistorien går tilbake til 1977, men sin nåværende form fikk selskapet først ifjor. Gruppenavnet til tross, noe stort konsern er det ikke – men det vokser fort.
Et budsjett som holdt

Et selskap i vekst og med god lønnsomhet skaper flere arbeidsplasser. Online A/S er et godt eksempel, med sine etterhvert over 70 ansatte. Det var færre da artikkelen ble påbegynt. Forårets omsetning var på 13,2 million er kroner. Da budsjettet for 1985 skulle settes opp, stakk man fingeren i været og sa 25 millioner, kanskje mer – hvilket ser ut til å holde stikk. Etter første halvår var omsetningen 12,3 miliioner, og annet halvår følger trolig opp med minimum det samme.

Det morsomme er at de tjener penger på det. Gode penger. For 1984 var ordinært bruttoresultat 3,3 millioner, eller 25 % av omsetningen. 1985 peker mot en enda høyere fortjenestemargin, på tross av den sterke veksten. Etter første halvår var resuItatet før ekstraordinære poster kr 3,6 millioner – tilsvarende en brutto fortjenestemargin på 29 %. For året som helhet regner Online med syv millioner i pluss, noe de sannsynligvis klarer.

Neste års budsjett er enda ikke laget. Nye aktiviteter er på trappene, og det ville bli enda mer gjetning enn året før.
Men hvordan?
Forretningsidéen er å levere informasjon, ferdig samlet og tygget, til næringslivet. Konkret faller hovedtyngden på noen få proukter. Ryggraden er Norges Bransjeregister, et bransjevis oppslagsverk over næringsdrivende i Norge. Det var med dette produktet Online­historien begynte, l år er opplaget 30.000, og brorparten av inntektene stammer fra annonsesalg. En annen utgivelse av Byggeindustriens Brosjyrer, rett og slett en samling av de ulike brosjyrer som byggeindustrien selv gir ut. Enkelt og greit nok ingen melkeku. Årets salg har sviktet klart, og først med 86-87-utgaven regner nå Online med å nå et inntektsnivå på 6 millioner.
Esset
Online's mest spennende prosjekt på kort sikt er Næringslivets Telefonkatalog, som utkommer for første gang i disse dager. Dette er simpelthen en telefonkatalog som samler alle landets gule sider (yrkeslister) i en eneste bok. Dermed slipper brukeren å gjette hva den aktuelle bransjen kalles, eller hvor bedriften han skal ha tak i, hører hjemme. Televerkets Landskatalog, til sammenligning, har bare med bedrifter med sentralbord eller serietelefon, i alt ca. 25.000 navn. Her blir det ca. 100.000 navn.
Dermed er Televerket slått på hjemmebane. De har sikkert hatt planer om det samme, men blir altså ikke først ute. Og mens Televerket vil ta betalt for innrykk, finansierer Online dette via annonser.
Som forretningsidé er det glimrende. Online har databasen allerede, fra Norges Bransjeregister, og det er bare å få dataene utkjørt maskinelt og stokket på en annen måte. For fremtiden skal Norges Bransjeregister og Næringslivets Telefonkatalog utgis som en samlet næringslivspakke, med et opplag (1986) på 100.000.
For disse to produktene regner Online med et salg på 20 millioner i år til sammen. Da vil de stå for en stor del av selskapets overskudd.
Vyer
På lengre sikt er det nettopp denne databasen som gir de største vekstmulighetene. Basen oppdateres kontinuerlig via annonseselgerne, som regelmessig kontakter de ulike bedriftene. Anvendelsesmulighetene er flere. En elektronisk telefonkatalog, med on-line informasjoner, var faktisk på luften allerede i år. Denne tjenesten var utviklet i samarbeid med Norsk Senter for Informatikk. Online trakk den imidlertid tilbake fordi de var misfornøyde med brukervennligheten. Prosjektet er ikke skrinlagt, men det er nå opp til NSI å videreutvikle det.
En annen tanke har vært å koble seg opp mot Sentralregisteret for Kreditt­opplysning, for å tilby on-line kreditt­opplysninger. Dataene skal suppleres fra andre kilder for å være mest mulig komplette. Online Kredittopplysning A/S er allerede stiftet, og prosjektet er godt forbi tankestadiet.
Ytterligere anvendelsesmuligheter er ikke vanskelige å finne. Hva med direct mail-markedet, for eksempel?
Bedriften som reddet ØR
Drivkraften i Online-gruppen har hele tiden vært telefonselgerne, som er organisert i det heleide datterselskapet Forrenede Akkvisitører A/S. Selskapet arbeider på provisjon fra moderselskapet og selger annonser i dets publikasjoner. De solgte tidligere for eksterne, frittstående bedrifter. Blant annet har de gjort en god jobb for vår konkurrent Økonomisk Rapport og solgt 8.000 abonnementer i en periode da ØR lå langt dårligere an enn idag.
Som man forstår tillegger vi dem godt salgstalent, noe som understøttes av intensiv kontroll og opplæring. l tillegg frister de med kundeservice á lá gratis layout-hjelp. Totalt er nå 31 personer ansatt i Forenede Akkvisitører.
Skutvik, Hammarøy. Av alle steder har Online etablert en datterbedrift der. Online ble kontaktet av Magne Berntsen fra Hammarøy, og resultatet ble Forenede Akkvisitører Nord A/S. Berntsen har 30 %, Online 60 %. Oppstartingskostnadene er tunge, og bedriften trenger DUF-midler for å komme ovenpå. Om de får det, er imidlertid usikkert.
Telefonskole
Andre aktiviteter springer ut av Online's erfaringer med telefonsalg og trykksakproduksjon. Bl.a. står selskapet bak Norsk Akkvisitørskole, som skal drive med opplæring av telefon­selgere. Det første kullet har nettopp begynt. Online har 55 %; Vesta – som tente på ideen – har 35 %; og Leif Jarodd, som leder skolen, har 10 %.
Videre eier Online A/S 52 % av Grafisk Kommunikasjon A/S, som driver konsulentvirksomhet innen trykksakformidling. For eksempel legger de opp systemer for klienter m.h.t. brev­ark, reklametrykksaker, etc. – alt innen grafisk – hvilket også inkluderer anbud, m.m. Det er to ansatte. William Dall, en nøkkelperson, har de resterende 48 % av aksjene.
Tynt marked
l utgangspunktet er ikke Online noe hi-tech selskap, selv om den elektroniske databasen vil stå sentralt i fremtidig vekst. Det er salget som er Online's force, parret med en enkel forretningsidé. Tilsammen har imidlertid dette bidratt til en vekstrate som kunne gjøre mer typiske hi-tech selskap konkurs av misunnelse.
En fortsatt økning i fortjenesten er sannsynlig, men en årlig fordobling bør man kanskje ikke vente. Skal de planlagte prosjekter realiseres, krever det relativt betydelige investeringer i datautstyr. Det kan gi inntjeningen en knekk, og aksjekursen kan svinge deretter.
Dagens ventelistekurs er kr 240,-, hvilket gir en kapitalisert verdi på 59 millioner. Med 7 millioner i resultat får vi altså en P/E på 8,4, før skatt. Med f.eks. 30 % skatt blir P/E 12 – noe høyere, men likevel rimelig ut fra Online's historiske utvikling. Så er det bare det at man ikke får tak i aksjer til den kursen. Det er meget få aksjer i markedet, og skal man lokke selgere, må man adskillig høyere. Noen emisjon kan heller ikke ventes med det første, så lenge inntjeningen er så god som den er.
Men det kan jo være moro å følge med.
Kapital Nr 4/88 · s.34 · 27.02.1988
Fusjon Online-Bryde:
Takk for sist
Allerede i 1984 forsøkte adm.dir. Eivin Sundal i Online å overta konkurrenten S.M. Bryde. Han fikk da Arne Blystad til å fronte, det var dengang Blystad hadde penger. Selv fikk han aldri selskapet i tale. Sentralbordet la bare på røret hver gang han ringte.
Forsøket førte imidlertid ikke frem, og senere fusjonsforsøk kastet heller ikke særlig av seg. Nå er som kjent de to selskapene kommet under samme hatt (se s. 44), og Eivin Sundal har fått dem dit han ville. Katalogene slås sammen, slik at Online fra nå av vil utgi to hovedprodukter: Norges Gule Sider og Næringslivets Telefonkatalog. Av gamle Bryde blir det lite igjen, men adressebasen vil brukes i forbindelse med DM (direct marketing), en annen av aktivitetene i morselskapet Informasjonsgruppen.
At denne samkjøringen har noe for seg, synes hevet over enhver tvil. Med unntak av Televerket, som jo utgir en telefonkatalog eller to, har Bryde og Online vært de eneste konkurrenter av betydning. Nå sparer de både konkurranse og kostnader.
Produksjon og distribusjon av et sett kataloger koster anslagsvis 8 millioner, og etter opprenskning av diverse dødfødte datterselskaper skal det bli 12-14 millioner i forskjell. Nå går alltid noe galt i slike regnestykker, men det er i alle fall mye å gå på.
Kapital Nr 6/89 · s.102-104 · 08.04.1989
Eivin Sundal:
Engelsk mor til salgs
Som en av få norske selskaper, har Online fått avlegger i Sverige. Snart står Danmark for tur. Men dette koster penger, mer enn det driften genererer. Nye aksjonærer må inn – og i bakgrunnen lurer ITT.
Adm. dir. Eivin Sundal vil reise til Sverige titt og ofte i tiden fremover.
Telefonkataloger – Online lever av å lage telefonkataloger. Det begynte som en optimistisk idé for noen år siden, fortsatte som en lekse i prøving og feiling, før selskapet vokste opp og påkalte aksjemarkedets interesse. Den interessen endte som kjent med at det engelske selskapet FTC, med Per Grobstok etsteds i kulissene, overtok aksjene.
Historien er imidlertid ikke slutt med dét.
Byggeklosser
FTC hadde sine planer med oppkjøpet. Etter nettopp å ha kjøpt Bryde, ville de slå sammen de to største konkurrentene i markedet. Med den konkurransen ute av veien burde det være mulig å tjene adskillig mer penger.
For Online betalte FTC 30 millioner kroner. På den tiden tjente ikke Online særlig med penger, og det som var av forholdstall bar ikke bud om noe røverkjøp. Men kursen var samtidig kraftig redusert. Sprukne budsjetter hadde skremt markedet, og de gamle aksjonærene måtte si seg fornøyd med den prisen.
FTC ble ikke lovet noen ekstra rosin i pølsen de kjøpte, men i ettertid kan vi vel si det slik at de fikk lompe og sennep uten påslag i prisen. Ifjor tjente Online 12,3 millioner av en omsetning på snaut 52 millioner. Adm.dir. Eivin Sundal bedyrer at dette er sammenlignbart med fjorårets tall og dertil usminket. Isåfall må vi nok innrømme at FTC gjorde et godt kjøp.
Til gjengjeld skal det ikke ha vært så mye penger å hente i Bryde. Etter det vi erfarer var det mange lik i skapet; rene krematoriet, så å si.
To ben
Det kan være greit å ta en titt på hva FTC egentlig eier nå i Norge. Selskaper og navn har tidligere viftet i luften som strutsefjær i gamle Paris, med svulstige vyer et sted innenfor. Nå virker strukturen adskillig renere og mer fornuftig.
På toppen står FTC-Skandinavia, som eies av det London-baserte FTC. Under dette igjen har man selskapets to pillarer, Økonomisk Literatur og Online Directories. Disse navnene er vel innarbeidede og skal derfor beholdes utad.
Økonomisk Literatur skal gå mer i dybden. De vil, som idag, utgi produkter som Norges Største Bedrifter og på annen måte selge den samme informasjonen. Online Directories står for katalogvirksomheten. Under begge selskaper, som egentlig bare er enslags hatter, vil det ligge operative datterselskaper i Norge såvel som i andre land.
Bryde er da fullstendig oppløst. Brydes Gule Sider er gått til Online og inngår i en av deres to hovedkataloger, mens Norges Handelskalender er opptatt i Økonomisk Literatur.
Gyllene Sidor
Etter det lønnsomme fjoråret synes man å ha fått den definitive bekreftelse på at oppskriften virker. Dermed går klarsignalet for Online Sverige, som; allerede har ansatt fem personer og solgt de første annonser.
Markedet i Sverige er relativt jomfruelig, og konkurransen beskjeden. Andre hindre er imidlertid merkbare. For eksempel får ikke Online Sverige lov til å bruke begrepet gule sider; dette er registrert som varemerke av svenskenes televerk. Ei heller Sveriges Telefonkatalog gikk igjennom. Men resultatet ble Gyllene Sidor, og det er kanskje ikke så galt likevel.
Et annet problem var en utro salgs­sjef. «Vi måtte rydde opp på pulten etter henne», forlyder det diplomatisk, l litt mer direkte vendinger var det tale om brudd på to av de ti bud, og direktør Bengt Bonnier kan ikke ha vært i tvil om oppsigelsen.
l budsjettet tenker man seg 24 millioner i annonsesalg det første operative året. Som leserne kanskje gjetter, er imidlertid virkeligheten en smule tregere.
Om ett år bærer det løs for Online Danmark. Synergieffektene er ikke umiddelbart innlysende. Dog har man felles annonsering på TV 3, man har tett kommunikasjon og stor telefontrafikk landene imellom – og man har fordel av felles produksjon. Den svenske katalogen blir produsert i Norge inntil videre.
Norsk idé
Interessant nok er Norge og nå Sverige de eneste land i Europa med landsdekkende katalog utgitt av private. Og det offentlige følger dårlig opp. Selv nummer 0180 er delt opp etter distrikt. Man må først vite hvor bedriften ligger, hvilket Online har visst å spille på i reklamen – og med suksess.
Sannsynligvis er også markedene så små at det bare er plass til én stor privat katalogutgiver. Konkurransesituasjonen blir derfor relativt behagelig, når man først er innarbeidet.
Hva posisjon angår, er det en liten fjær i hatten at de til posisjonen som salgsansvarlig i Norge har kapret Poul Kristoffersen, direktør i Fram Teleannonser og dermed ansvarlig for annonsesalg til den vanlige telefonkatalogen.
Norge var forøvrig det første land i verden som begynte med forskudds-fakturering av katalogannonser. Man kan si hva man vil om metoden, men den kaster av seg. ITT, verdens største, prøver det nå i Tyrkia, som det første land etter Norge.
ITT?
Før FTC overtok Online vinteren 1988, hadde ITT lenge snust på aksjene. Men forhandlingene skar seg, og ITT måtte vende hjem til Brüssel. Det dreier seg om datterselskapet ITT World Directories, et av konsernets mer lønnsomme og den ene av to store i verden på telefonkataloger.
På ett tidspunkt så alt ut til å gå i boks, og Eivin Sundal satt klar med kofferten for å begynne å jobbe for ITT i Brussel. Selv om kjøpet ikke materialiserte seg, er det klart at forbindelsene mellom ITT og Online var og sannsynligvis er ganske nære.
To andre ting er også klare. For det første ønsker ikke ITT å sitte og se Skandinavia kjøre sin egen kurs. De er en av verdens to store og ønsker å sikre den stillingen.
Klart er det også at Online trenger penger til videre ekspansjon. Dersom Sverige og Danmark skal finansieres over driften i Norge, blir likviditeten strammere enn ønskelig, l alt er det kanskje tale om 20-25 millioner kroner.
Når vi så vet at FTC har snust på muligheten for å få inn nye investorer i selskapet, er det på ingen måte spekulativ journalistikk å antyde at ITT er en mulig og dertil sannsynlig ny hovedaksjonær.
Heldige Grobstok
Selv verdsetter dagens eiere FTC til rundt 90 millioner kroner. Dersom fjorårets overskudd ikke bare var et blaff, og dersom noe lignende kan gjøres i Sverige og eventuelt Danmark, er ikke det noen upris. Dersom. Akkurat det skal ikke vi ta stilling til her.
Poenget er at det synes mulig å få en slik pris. På det mest optimistiske var ikke ventelistemarkedet fremmed for en slik vurdering, og det gjaldt Online alene. Dengang var det budsjetter; nå har de i det minste ett meget godt år bak seg. Uten at vi altså har analysert regnskapet nærmere.
Den store heldiggrisen er i så fall Per Grobstok. Han er nå nede i 12-14%, men har utvilsomt sittet med større andeler underveis. Ettersom mye av verdien stammer fra Online – som de kjøpte for 30 millioner – må det ligge inne en pen gevinst på FTC-aksjene.
Nå er det ikke gjort noen avtaler, men en eller annen aksjonæravtale har lave odds på ryktebørsen. Mye taler derfor for at Grobstok kommer seg ut av eventyret med en god gevinst. Det er ikke alltid vi har kunnet skrive dét.
Morsomt er det jo også dersom Online virkelig klarer å eksportere ideen til våre naboland. For dette – og der gir vi høye odds – er ganske sikkert noe som ikke en eneste politiker, ikke en eneste komitetiker eller andre som taler om omstilling og eksport, har tenkt på. Det var bare markedet som gjorde det isteden.
Dagens Næringsliv · 04.09.1989
Bjørn Westlie
Televerket glemte katalogmarkedet
Televerket har gått glipp av en betydelig inntektskilde. I de aller fleste land i Europa utgir televerkene egne landsdekkende telefonkataloger med bransjeoversikt og annonser. I Norge er det derimot private firmaer som skummer denne delen av katalogreklamemarkedet.
– Det er ikke noe annet media som har vokst så raskt i Norge de siste fem årene som katalogmarkedet, sier direktør Poul B. Kristoffersen i Online Norge som i 10 år har gitt ut telefonkataloger for næringslivet – såkalte gule sider. Online er ved siden av Televerket den største aktøren på markedet.
Katalogmarkedet er, ifølge direktør Poul B. Kristoffersen, anslagsvis på 500-600 millioner kroner. I dette inngår Televerkets samlede kataloger som representerer omlag 50 prosent av markedet.
Televerkets akvisitør Telefakta A/S har i to år utgitt den såkalte Bedriftskatalogen som skal være en landsomfattende katalog for næringslivet. Men Bedriftskatalogen er svært mangelfull og er heller ikke blitt noen suksess.
Denne situasjonen har gitt de private katalogfirmaene en lønnlig sjanse. Direktør Poul B. Kristoffersen tror Televerket nå har få sjanser til å lansere en mer omfattende og nasjonal bedriftskatalog. Det toget er, ifølge ham, allerede gått. 280 000 kataloger Online er inne i en fase med sterk ekspansjon og opprydding på produktsiden. Online utgir Norges Gule Sider med oversikt over landets næringsliv sortert etter bransje og postnummer i et opplag på 110 000. Norges Gule Sider er en sammenslåing mellom Norges Bransjeregister og tidligere Brydes Gule Sider. Online gir også ut Norges Blå Sider. I motsetning til den gule versjonen har den en alfabetisk oversikt over næringslivet uavhengig av geografisk plassering. Opplaget er på 110 000. I tillegg gir Online ut Brydes Nye Fagfortegnelse som i 1990 vil bli hetende Informasjonskatalogen for Oslo og Omegn. Den vil bli trykket i et opplag på 70 000. Alle tre kataloger distribueres gratis til næringslivet, den gule og den blå katalogen trykkes hos ITT i Portugal. Trykkeriordren på Informasjonskatalogen er enda ikke plassert. Kontrollert fra London Online inngår i en eiergruppe med internasjonale forgreninger. Bak Online står FTC Ltd i London som igjen eier FTC Skandinavia som er moderselskapet til Online. Bak FTC står blant andre den ikke ukjente Per Grobstok, Lloyds Merchant Bank og engelskmannen Don Wildly som også er styreformann i FTC Skandinavia. I styret sitter også Geir Iversen som er konsernsjef i Skandinavia, Tønnes Thomstad og Eivind Sundal som er administrerende direktør i Online Directories.
I FTC Skandinavia inngår selskapene Økonomisk Literatur A/S, Online Directories med Online Norge A/S og Online Directories AB samt direct mailfirmaet DMA/DMD i Grimstad som nå er skilt ut som eget selskap fra Økonomisk Literatur. Firmaet SM Bryde er fusjonert inn i selskapet og deres tidligere produkter drives videre. Økonomisk Literatur utgir blant annet Brydes-Norges Handelskalender, Oslo Adressebok, Reklamehåndboken og Norges 10 000 Største Bedrifter.
Samlet forventes omsetningen for FTC Skandinavia i 1989 å bli på 200 millioner kroner med omlag 300 ansatte. I 1988 var omsetningen på 130 millioner kroner. Online Norge hadde i 1988 alene en omsetning på 52 millioner kroner med et resultat på over 12 millioner kroner. I dag har Online Directories 130 ansatte, de fleste er annonseselgere. Kataloghaiene må stoppes Katalogreklamemarkedet har fått et dårlig omdømme. Direktør Poul B. Kristoffersen i Online Norge legger derfor ikke skjul på at det finnes regulære skurker - såkalte kataloghaier - som utnytter dette markedet.
– Kundene må være mer kritiske enn i dag, sier han.
– Jeg vil anslå at et sted mellom 80 og 100 millioner av det næringslivet bruker på å annonsere i ulike kataloger blir borte på grunn av svindel. Det er altfor lett å sette igang katalogvirksomhet. Det gjelder bare å ha en telefon og et konsept og å «fake». Vi er derfor redde for å bli oppfattet som useriøse. Et tiltak som jeg derfor tror vil presse seg frem er et system for opplags- og distribusjonskontroll slik at annonsørene faktisk får bevis for at katalogene kommer ut, sier han.
Pressemelding fra Oslonetts webside · 27.09.1995

Oslonett med gule sider på Internett
Mer enn 200.000 norske bedrifter inn på Internett
Det blir stadig mer informasjon å finne på Internett. Mandag 25. september la Oslonett i samarbeid med EuroCall ut informasjon om mer enn 200.000 norske bedrifter i form av elektroniske gule sider. På en enkel måte hjelper systemet å finne fram både for den vanlige forbruker og for næringslivet selv.
De gule sidene er naturligvis landsdekkende og søker man etter informasjon kan man klikke seg inn på bransjer, produkter eller geografi. Enkelt og greit kan man finne ut hvor mange rørleggere det er på Elverum eller om det er bokhandel i Havøysund.
– Vi i Oslonett er stolte over å kunne legge ut dette tilbudet. Det er et godt eksempel på de dimensjoner Internett har som en framtidsrettet informasjons-kanal, sier administrerende direktør Tore Solvar Karlsen. Vi regner med en stadig utbygging av de gule sidene. Vi har allerede mottatt signaler om at næringslivet ønsker å legge inn mer inngående og detaljert informasjon om sin egen bedrift. Men allerede nå er de gule sidene et glimrende hjelpemiddel enten man trenger elektriker på hytta eller spesialkomponenter til avanserte maskiner.
– Å legge ut EuroCalls gule sider på Internett ser vi som en spennende videreutvikling av vårt produkt, sier administrerende direktør Eivin Sundal i EuroCall Norge AS. - Vi vil utvikle dette produktet videre i samarbeid med Oslonett og ser det som en viktig profilering av vår opplysningstelefon i direkte konkurranse med Telenors 180-nuimmer.
Internettadressen til de gule sidene er http://www.sn.no/gs/
 
Oslonett AS ble stiftet i 1991 og er i dag norges ledende Internett-leverandør. Oslonett har et komplett tjenestetilbud og lengst erfaring med kommersiell utnyttelse av Internett i Norge. Fra og med 1/9-95 er Oslonett et heleid datterselskap av Schibsted AS og utgjør således grunnpilaren i Schibsteds satsing på elektroniske medier. Oslonett hadde pr. 1/7-95 23 ansatte og omsatte i 1994 for 6.5 millioner kroner.
Finansavisen · 01.02.1996
Andreas Scheel
Informasjon uten grenser
EuroCall er på vei ut i Europa, både via nett og satelitt. I løpet av neste uke vil selskapet levere sine Snakkende Gule Sider i Sverige og om ytterligere to uker vil norske nyheter bli levert til over 50 millioner europeere via NBC Text-Tv.

GULT ER KULT: Eivin Sundal var i 1979 først ute med trykte Gule Sider i Online. Så ble de Gule Sidene «snakkende,» samt at de ble lagt inn på internett. Nå vil Sundal fargelegge Europa. (Scanfoto)
EuroCall Norge AS, som samarbeider nært med Schibsted, vil i løpet av neste uke levere nyheter til NBC Text-Tv, med over 50 millioner brukere i Europa. Dette vil øke tilgjengeligheten for nyheter og informasjon fra Norge, både til utlendinger og nordmenn som befinner seg ute i Europa.
Tidligere har selskapet solgt annonser på tekst-Tv til TV3, MTV og NBC.
Gult er kult
Selskapet leverer informasjonstjenester og selger annonser via internett, i tillegg til tekst-Tv. Mest kjent er EuroCall blitt for sine Snakkende Gule Sider, hvor 217.000 firmaer i Norge er registrert. Daglig leder og eier av selskapet, Eivind Sundal har også tidligere vist interesse for den gule fargen. Allerede i 1979 var han med på å grunnlegge telefonkatalogfirmaet Online som var først ute med “gule sider”, fem år før Televerket plukket opp idéen.
Nå er de gule sidene også å finne på internett, men denne gangen var Telenor på plass allerede et døgn etter EuroCall. Ifølge Eivin Sundal er deres system mer brukervennlig en Telenors, blant annet fordi man kan søke direkte på navn, uten å måtte gå via bransje. – En annen fordel er at Telenor kun har registrert sine kunder og annonsører, som utgjør cirka 120.000 abonnenter. Vi registrerer alle vi kommer over og har per i dag 217.000 firmanavn registrert, sier Sundal som mener dette utgjør rundt 80 prosent av alle firmaer i landet.
Ekspansjon
På grunn av at selskapets omsetning er fordelt både mellom egen omsetning og som salgsagent for Aftenposten, foreligger enda ikke tallene for 1995. Det Eivin Sundal foreløpig kan si, er at omsetningen for januar i år ligger an til å ende opp på 4,5 millioner kroner, noe som tilsvarer omsetningen for hele 1994.
– Antallet ansatte har økt fra 10 til 30 det siste året og ekspansjonen i selskapet har vi finansiert selv, hevder Sundal, som opererer med et budsjett for 1996 på 50 millioner kroner i Norge og et sted mellom fem og ti millioner i Sverige.
Selskapet betjener 1000 søk på telefon og mellom to og ti tusen søk på internett daglig på de gule sidene. Hver måned foretas 30.000 oppdateringer, hvorav ti prosent er nyregistreringer.
Kapital Nr 4/96 · s.21 · 01.03.1996
Telenor Media:
Det regner penger
Statlig oppkjøp, ny vri: Man overtar et privat selskap for 41 millioner. Første året under statens vinger tjener det 77 millioner før skatt. Andre året tjener det 123 millioner. Og tredje året tjener det jaggu 170 millioner, pluss en bokført gevinst på 20 millioner fra oppløsning av reserver.
Velkommen til Telenor Media, som nå omsetter for l .260 millioner kroner. Rundt 380 millioner stammer fra opplysningstjenesten, som ble lagt inn i selskapet ved forrige årsskifte. Dette er imidlertid ikke lønnsomt. Brorparten av resultatet kommer fra annonsesalg til telefonkatalogene, den virksomheten som ble overtatt for tre år siden.
– Det er bare én ting dere ikke lykkes med, og det er været?
– Dette er bra, veldig bra. Vi har en vekst på ca. 25 prosent på hovedproduktene våre. Adm. dir. Stig Herbern smiler fra rør til rør.
– Ingen bønnestengler vokser inn i himmelen?
– 1 1996 ligger vi an til en vekst på vel 20 prosent. Det er tendensen ut fra det som er fakturert hittil.
– Hvor kommer den veksten fra?
– Fra tilleggsprodukter, ikke minst i elektroniske medier. Og fra nye bransjer eller områder.
– Er det ennå noen som ikke står i telefonkatalogen?
– Vi regner ikke med flere kunder. Men vi vil ha mer å tilby de samme kundene. Nå har vi gule sider i Oslo og Akershus på diskett, og vi har gule sider på Internett.
– Når får vi telefonkatalogen på CD-rom?
– Den sitter jeg med her nå.
– Javel. Og så har dere kjøpt Online Directories og Lokalveiviseren for 15 millioner?
– Ja, og vi har investert 100 millioner i to svenske selskaper. Dette vil øke omsetningen med nye 300 millioner. De er konkurrenter til det svenske Telia, som selv prøvde å kjøpe Online.
– Apropos konkurrenter: Før jul ble det registrert et selskap ved navn Telekataloger, det samme som dere het før?
– Javisst. Det har vi politianmeldt for lenge siden. Navnet har vi registrert ennå, selvfølgelig.
– Og nå noe helt annet - dere plages av haier?
– Vi regner med at minst 20-30 millioner hvert år hentes ut fra folk som ikke har gjort annet enn å skrive regninger. Det gjelder både kataloghaier og falsk «opplysningstjeneste». Vi samarbeider med politiet om dette. Vi har til og med en egen avdeling hvor folk kan ringe inn og få en avklaring når de har fått en tvilsom faktura.
– Dere har vel ennå noen renhårige konkurrenter?
– Ja, selvfølgelig. Men vi sier naturligvis ikke noe stygt om de som driver på den rette siden av loven.
Finansavisen · 12.09.1996
Andreas Scheel
Gule Sider over hele verden
EuroCall følger fagre og tilbyr nå Gule Sider fra 77 internasjonale linker på Internett. Gjennom sitt samarbeid med Schibsted Nett og IBM kan EuroCalls egne og de 77 andre Gule Sidene tilbys norske Internettbrukere til lokaltakst fra 700 noder i 45 land.
Verden blir ikke bare mindre, den blir også billigere. Informasjonsselskapet EuroCall vil om få dager introdusere en ny tjeneste på Internett som vil øke servicegraden og redusere kostnadene ved innhenting av informasjon.
Gjennom sitt samarbeid med Scibsted Nett og IBM vil selskapet kunne tilby bruk av EuroCalls Gule Sider over hele verden med lokale takster. Samtidig vil brukerne kunne benytte seg av 77 forskjellige Gule Sider fra en rekke land i den vestlige verden, samt land i Asia, Sør-Afrika og Australia. Også dette med lokale takster, forutsatt at man er kunde hos Schibsted Nett.
Gult er kult
EuroCall fortsetter å bruke gult for å øke sitt tjenestespekter. Først kom de gule sidene i OnLine-katalogen i 1979. Deretter ble de gule sidene «snakkende» med assistanse over telefon og etterhvert ble de også lagt inn på Internett i Norge og Sverige.
Adm. direktør i EuroCall, Eivin Sundal, sier at denne nye tjenesten ikke vil være en direkte inntektskilde for selskapet.
– Denne nye tjenesten vil være en bedring av servicen overfor våre brukere som vi selvfølgelig håper vil vokse i antall. Flere brukere vil igjen gi mer annonseverdi for den tradisjonelle bruken av EuroCalls Gule Sider, sier Sundal som har glede av den nye teknologien i sin søken etter lettere tilgjengelig informasjon for kundene.
Global
Gjennom sin nye tjeneste SN Global, kan Schibsted Nett og IBM tilby lokal takst for bruk av Internett over nesten hele verden. Gjennom sine 700 noder i 45 land kan IBM Global Network tilby bruk av kundens egen Schibsted Nett-konto med lokal takst for dem som er avhengig av utbredt kontakt med Norge.
SN Global forutsetter egen programvare som er tilgjengelig fra Schibsted Netts egne sider, samt at kunden tegner et abonnement på SN Global for 230 kroner i måneden.
Enten man vil søke på restauranter i Cape Town som serverer slangekjøtt, eller finne en norsk leverandør av doble fustasjopphengsforkoblinger når man selv sitter i Sidney, kan dette nå gjøres med lokaltast via Internett.
Finansavisen · 08.09.1995
Øyvind Finstad
Kamp om Gule sider
Markedsføring
Telenor Media får konkurranse på katalogmarkedet. Administrerende direktør Steinar Bjørnstad i Media Nova Communication AS går til frontalangrep på Telenors «Gule Sider». Selskapet vil også etablere sin egen opplysningssentral.
– Lykkes vi med allianser og samarbeidspartner, vil vi innen ti år ha en markedsandel på 50 prosent, sier Bjørnstad.
Foreløpig har Media Nova inngått samarbeid med Orkla DM AS om bruk og administrasjon av deres databaser. Bjørnstad opplyser at de er iferd med å inngå en avtale med en internasjonal katalogaktør, som er villig til å gå inn på eiersiden i selskapet.
Kampen mot Telenor skal gi god inntjening. Ledelsen i Media Nova budsjetter med et driftsresultat på minst 15 prosent, og en årlig omsetningsvekst på 20 prosent.
Bjørnstad slår til mot Telenor etter at prisen på oppføring i «Gule Sider» de siste årene har steget med 60 prosent. Nylig kunngjorde statsselskapet at tekst-annonseprisene på «Gule Sider» skal økes med 32 prosent for 1996-katalogen.
Telenor-utbrytere
Ledelsen i Media Nova er utbrytere fra Telenor og arbeidet med konsernets katalogvirksomhet frem til årsskiftet. Media Nova er en del av medie-gruppen Benova AS, som ifjor omsatte for 91,5 millioner kroner med et årsresultat på 11,7 millioner kroner.
Bjørnstad har stor vyer: - I løpet av to til tre år forventer vi en omsetning på 200-300 millioner kroner på produkter med basis i våre databaser. Konkurransen vil gå både på pris og kvalitet. Annonseprisene våre blir halvparten av hva det idag koster å annonsere i «Gule Sider», sier Bjørnstad.
Han hevder at Telenors «Gule Sider» kun har opplistet rundt 130.000 av landets circa 240.000 bedrifter.
– Årsaken til ufullstendigheten i «Gule Sider» er at bare de som vil betale for det, blir listet opp, sier Bjørnstad, som understreker at deres oppføring blir gratis. Han legger til at gjennom «Storbyguiden for næringslivet» får brukerne kun Èn katalog. Guiden kommer både på papir og i elektronisk form, og får et opplag på mellom 250.000 og 300.000.
Media Nova vil også gi Telenor konkurranse på andre området. Bjørnstad opplyser at de vil tilby næringslivet egen opplysningtjeneste. Også her satser de på kunder ved å legge seg på halv-pris i forhold til hva Telenors tjeneste på nummer 180 koster.
– Ambisjonen er etterhvert å kunne tilby private personer opplysningstjeneste, sier Bjørnstad.
«Veldig avslappet»
Ledelsen i Telenor Media er ikke urolig for den nye konkurrenten.
– Jeg er veldig avslappet til dette. Det er helt greit at vi møter konkurranse, sier administrerende direktør Stig M. Herbern i Telenor Media AS.
Selskapet vil i år omsette for 1,1 milliarder kroner, hvorav 650 millioner kroner vil komme fra katalogdivisjonen. «Gule Sider» vil i år omsette for vel 400 millioner kroner.
Herbern tror ikke at den nye katalog-aktøren vil klare å få en markedsandel på 50 prosent.
– Såpass godt kjenner jeg dette markedet, sier han.
Finansavisen · 24.06.1996
Øyvind Finstad
Tar opp kampen med «Gule sider»
Oslo
Administrerende direktør Steinar Bjørnstad i Media Nova bryter i dag Telenor Medias monopol på «Gule sider». Selskapet skal gi ut gratis 200.000 kataloger til 50.000 selskaper i Oslo og Akershus.
Fremstøtet i Oslo-området er begynnelsen på Media Novas ønske om å erobre katalog- og informasjonsmarkedet til næringslivet i Norge.
– I neste år skal vi også tilby markedet i Stavanger/Sandnes, Bergen og Trondheim våre produkter. Vårt mål er å få en andel på mellom 25-30 prosent innenfor informasjonsmarkedet av kataloger i Norge, sier Bjørnstad.
«Skal bli størst»
Selv har en store mål med satsingen.
– Vi skal bli størst på business til businessmarkedet innenfor de geografiske områdene vi satser på, sier Bjørnstad.
Media Novas administrerende direktør har erfaring med katalogmarkedet. Bjørnstad brøt ut av Telenor Media for halvannet år siden for å starte den konkurrende virksomheten.
I motsetning til Telenor Media er det gratis å bli listet opp i katalogen til Media Nova, og annonseprisen er halvparten av hva statsselskapet tar. Noe som medfører at Telenor Media kun får med seg mellom 60-70 prosent av landets 240.000 selskaper.
– Vi skal være smartere og tenke nytt, sier Bjørnstad.
I stedenfor å dele næringslivet opp i kommuner som Telenor Media gjør i sine kataloger, samler konkurrenten alle selskaper i alfabetisk rekkefølge.
Media Nova samarbeider med Orkla DM om bruk og administrasjon av deres databaser.
– Listene skal ikke være eldre enn tre måneder, sier Bjørnstad.
Benova-eid
Media Nova er en del av mediegruppen Benova AS. Gruppen, som i 1976 ble startet av Thorstein Berg, hadde ved utgangen av 1995 171 ansatte. Konsernet hadde ifjor en omsetning på 116,6 millioner kroner og oppnådde et resultat etter skatt på 12,7 millioner kroner.
Media Nova har idag 42 ansatte. Ved utgangen av 1997 mener ledelsen bemanningen er økt til 75 personer.
– Vi har startet fra null. Om to år skal vi ha en omsetning på 100 millioner kroner, sier Bjørnstad, som fikk inn underkant 14 millioner kroner i annonsekroner i sin første næringslivskatalog.
Gratis CD rom
I dag starter budbilselskapet ILX distribusjon av katalogene.
&ndfash; Vi deler ut en katalog til alle telefonapparatene selskapene har, sier Bjørnstad.
Med på lasset er også en CD-rom. I følge ledelsen i Media Nova er CD romproduktet blant de mest avanserte i verden med digitalisert kartverk. Med søk på et selskap og kart, får man tydelig vist på dataskjermen hvor firmaet er stasjonert.
Pressemelding fra Telenors webside · 23.03.2000
Telenor slår sammen Lokalveiviseren og Ditt Distrikt
(Oslo, 23.03.2000) Telenor slår sammen de to lokalkatalogene Lokalveiviseren og Ditt Distrikt. Lokalveiviseren produseres i dag av firmaet Publishing AS, som er heleid av Telenor. Ditt Distrikt produseres av Telenor Media. Den første sammenslåtte katalogen blir utgitt høsten 2000.
– En integrasjon av de to katalogene til én katalog – Lokalveiviseren Ditt Distrikt – vil gjøre produktet vesentlig sterkere, og legge forholdene til rette for en ekspansiv satsning på lokale Internett-portaler, sier administrerende direktør i Telenor Media, Peter Darpö.
Alle de ansatte i Lokalveiviseren vil få tilbud om jobb i Telenor Media Katalog. Selskapet Publishing vil fortsatt bestå med sine øvrige produkter.
Pressemelding fra StorbyGuidens webside · 18.12.2000
Forlaget køber norsk telefonbogsforlag
StorbyGuiden er Tele Danmark Forlags første opkøb i Norge. StorbyGuiden er i dag repræsenteret i Oslo/Akershus området og udgiver tre forskellige telefonbogskataloger.
– Købet af StorbyGuiden er vores første skridt ind på det norske marked for business to business kataloger. Planen er, at StorbyGuiden skal tjene som platform ind på det norske telefonbogsmarked, fortæller adm. direktør Keld Holland, Tele Danmark Forlag.
StorbyGuiden har i løbet af de sidste fem år opnået en markedsandel på to procent af det norske telefonbogsmarked, og ti procent af markedet i Oslo-området.
I forvejen er Tele Danmark Forlag repræsenteret i Sverige, hvor Forlaget er størst på lokalbøger, næststørst på BtB kataloger og netop med held er gået i gang med at sælge annoncer til Gulan - et alternativ til Sveriges gule sider.
Dagens Næringsliv   10.02.2001
Yngve Bjørlykke & Jo Martin Fridstrøm
Telenor ser rødt på gul konkurrent
Telenor Media vurderer søksmål mot selskapet Lizweb, som står bak den nettbaserte telefonkatalogen Gul Bedrift. Hensikten er å beskytte merkevarenavnet Gule Sider.
På begynnelsen av 90-tallet forsøkte flere selskaper å stjele markedsandeler for annonser i telefonkatalogen. Flere av selskapene markedsførte seg med navn som var påfallende like Telenors Gule Sider. Nå gjentar historien seg i en ny kanal – internett.
Telenor har fått registert Gule Sider som norsk merkevarenavn, og vil gå til rettslige skritt mot Lizweb dersom de ikke slutter å bruke navnene Gul Bedrift og gul.no. De mener Lizwebs nettbaserte telefonkatalog Gul Bedrift er «i strid med merkevarelovens bestemmelser».
– Telenor har truet med søksmål på navnebruk. Men vi mener at «gul» er et internasjonalt uttrykk som kan brukes av alle, ikke bare av statskontrollerte tidligere telemonopol. Flere internasjonale bedrifter bruker gul-navnet, og Telenor har ingen enerett, sier Lizweb-gründer Even Jacob Jordal.
Rettslige skritt
Han avviser at Telenor har en sak, men aksjekursen i Lizweb har rast på spekulasjoner om de går til søksmål. Torsdag sist uke falt aksjekursen med over 80 prosent på stort volum i gråmarkedet.
Telenor skriver i et brev til Lizweb datert 15. januar 2001 at de vil vurdere å saksøke Lizweb, hvis de ikke bestemmer seg for å stoppe bruken av navnene innen tre uker. Det vil si at fristen gikk ut forrige mandag.
Telenor skriver: «Skulle De ikke innen nevnte frist avgi en slik erklæring, tar vi forbehold om rettslige skritt og forbeholder oss retten til å kreve erstatning for tap av goodwill for Telenor».
Katalogdirektør i Telenor Media, Wenche Holen, sier at Telenor ennå ikke har tatt stilling til om selskapet vil gå til sak mot Lizweb. Men hun poengterer at det er viktig for Telenor å beskytte merkevarenavnet Gule Sider.
– Vi vil gjøre det vi kan for å beskytte vår merkevareregistrering av Gule Sider mot konkurrenter som vil kopiere oss.
Ikke monopol
Christian Sinding i Interbrand, verdens største merkevareselskap, er usikker på om Telenor Media har en sak.
– Telenor har tatt ideen med Gule Sider fra USA. Dessuten har det vært flere lignende saker i England. Der har retten konkludert med at et firma ikke kan monopolisere en farge. For eksempel kan ikke mobilselskapet Orange hindre andre selskaper i å registrere navn som ligner på Orange. Det retten skal ta stillling til er om virksomheten til Gul Bedrift ligger så tett opp til Telenors Gule Sider at de kan regnes for en kopi. Rettspraksisen i England har vært slik at dess nærmere kjerneområdet til et selskap man kommer, dess mer kritisk blir det, sier Christian Sinding.
– Jeg føler vi har en nisje her som er levedyktig, sa markedsansvarlig Frank Hamre i Lizweb i august. Samtidig gikk selskapet ut med en målsetting om 120.000 betalende kunder i katalogen innen to år. Antall betalende abonnenter i dag ligger rundt 2.000.
Even Jacob Jordal er største aksjonær i Lizweb. Aksjekursen er sunket fra seks kroner 30. november i fjor til 80 øre i dag. En annen aksjonær, Nils Giskeødegaard, har gjennom Buss Invest solgt seg kraftig ned i selskapet i denne perioden.
Gul Bedrift
– Lizweb lanserte telefonkatalogtjenesten Gul Bedrift (gul.no) på internett i august ifjor.
– Gul.no er et såkalt webhotell, der Lizweb presenterer kontakter og informasjon om norske bedrifter. I praksis er gul.no en konkurrent til Telenors telefonkatalogtjeneste Gule Sider.
– Lizweb har i dag rundt 2000 betalende kunder. Til sammenligning har Telenors Gule Sider 170.000 bedrifter i sin katalog.
Dagens Næringsliv · 14.02.2001
Yngve Bjørlykke
For mange «gule sider»?
Flere selskaper har domenenavn som ligner Telenors merkevarenavn Gule Sider.
Telenor mener Lizwebs nettbaserte telefonkatalog gul.no er en kopi av Gule Sider, og vurderer søksmål.
Men også internettselskapet Eurocall tilbyr nøyaktig samme type tjeneste under domenenavnet gulesider.net.
Katalogdirektør Wenche Holen i Telenor Media har ikke engang hørt om Eurocalls telefonkatalog på nettet:
– Jeg har aldri hverken sett eller hørt om gulesider.net, eller noen av de andre domenene du nevner, sier hun.
I tillegg til Eurocalls gulesider.net finnes gulesider.org, som er registrert på domene-auksjonsselskapet Oznic.com, og gulesider.com som står registrert på danske Internet DK.
– Siden vi har fått registrert Gule Sider som merkevare, er det viktig for oss at vår tjeneste ikke blir forvekslet med andre tjenester. Vi vil gjøre det vi kan for å hindre andre selskaper i å kopiere oss, sier Wenche Holen.
Daglig leder i Eurocall, Dag Moe, som driver telefonkatalog-tjenesten gulesider.net, frykter ikke søksmål fra Telenor.
– Vi har ikke mottatt noen henvendelse fra Telenor om mulig søksmål. Dette domenet har vi hatt i mange år, og jeg ser ingen grunn til at Telenor plutselig skulle saksøke oss nå.
Telenor har tidligere kjøpt opp selskapet med domenenavnet gulesider.as, og måtte etter det Dagens Næringsliv erfarer betale minst 20 millioner kroner for dette.
– Å kjøpe domenenavn kan bli aktuelt, men mange som selger domenenavn opererer med priser som er helt urealistiske, sier Wenche Holen i Telenor Media.
Dagens Næringsliv · 20.03.2003
Siri Skaalmo
46 mister jobben i StorbyGuiden
TDC Forlag har besluttet å legge ned StorbyGuiden i Norge. 46 ansatte mister jobben.
StorbyGuiden, som skulle ta innersvingen på Telenors Gule Sider, klarte seg ikke i det norske katalogmarkedet.
TDC, tidligere Tele Danmark, kjøpte tapssluket StorbyGuiden for to år siden. Håpet var at TDC med 125 år lange erfaring i katalogbransjen skulle klare å snu utviklingen og ta markedsandeler fra Telenor.
«TDC er ikke fornøyd med de økonomiske resultatene som er oppnådd siden kjøpet i 2000», heter det fra TDC, som nå bekrefter at selskapet legges ned.
Året etter at TDC kjøpte selskapet, fikk StorbyGuiden et underskudd før skatt på 15 millioner kroner av en omsetning på 26 millioner kroner.
Det danske selskapets ambisjoner da selskapet gikk inn i StorbyGuiden var at den skulle tjene som en plattform inn på det norske telefonkatalogmarkedet.
46 ansatte mister nå jobben. Samtlige er tilbydt konsulentbistand for å finne nye jobber.
Oslo Kommunes webside · 13.08.2003
Ny produsent av BydelsGuiden
Oslo kommune og Findexa AS har inngått kontrakt om produksjon av BydelsGuiden fram til 2006, med opsjon for ytterligere to utgivelser. Avtalen innebærer at Findexa AS får ansvar for redaksjon, produksjon, trykking og distribusjon av BydelsGuiden.
BydelsGuiden distribueres til alle husstander (ca. 260 000) i Oslo og er gratis. Guiden er fullfinansiert gjennom annonsesalg. Det planlegges å utgi BydelsGuiden for 2004 så tidlig som mulig neste år med informasjon om de nye bydelene.
I BydelsGuiden finnes fakta om mange offentlige tjenester, fritidstilbud, lokale foreninger og organisasjoner. Hovedvekten av innholdet er lagt på kommunale tjenester og den bydelen man bor i. BydelsGuidene inneholder også bydelskart og sider med bransjesøk for lokalt næringsliv, foruten viktige telefonnummer.
Tidligere produsent av BydelsGuiden, StorbyGuiden AS, har avviklet sin virksomhet i Norge.
Oslo Kommunes webside · 16.10.2003
BydelsGuiden skifter navn til Din Bydel
Grunnen til navneendringen er at Findexa har overtatt avtalen med Oslo kommune. Katalogen vil bli distribuert til alle husstander i bydelen medio februar. OBS! Bydelen tilbyr fortsatt gratis plass til frivillige grupper, lag og foreninger under kapittelet «Lag og foreninger» bakerst på våre sider. Send en e-post med konkrete opplysninger og kontaktinformasjon til konsulent for fritid og kultur hallgeir.thorbjornsen@bun.oslo.kommune.no, eller telefon 23 46 30 02 så er dere med. Frist: 15. november.
Oslo Kommunes webside · 16.02.2004
BydelsGuiden er blitt Din Bydel
Heftet distribueres i disse dager til alle husstander i bydelen. Din bydel inneholder informasjon om kommunale tjenester, statlige tjenester, lag/foreninger og mye mer. Dersom du ikke har mottatt Din Bydel innen 5.mars, kontakt bydelen slik at du kan få tilsendt et eksemplar. Tlf 23 43 98 00.
Din Bydel inneholder:
Kart med nye bydelsgrenser for de 15 bydelene
Kart med merking av tjenestesteder
Presentasjon av bydelenes tjenestetilbud og nye oppgaver
Info om bydelspolitikere og bydelsadministrasjon
Opplisting av lag og foreninger
Bransjesøk
Viktige telefonnummer (krisesentre, legevakt, tannlegevakt etc)
Din Bydel er merkbart forandret fra den tidligere bydelsguiden. På grunn av Oslos nye bydelsstruktur fra 1. januar 2004 inneholder Din Bydel mye ny informasjon om den enkelte bydel og de nye oppgavene som bydelene har fått.
Kartløsningen er dessuten oppdatert og har bedre kvalitet. Et nytt oversiktskart over de 15 bydelene er også inkludert i katalogen. Kartene er levert av Plan- og bygningsetaten.
Katalogens første del er «kommunal» med informasjon om bydelen, tilbud til barn, unge, eldre og funksjonshemmede og om kommunen. Dernest listes opp diverse lag og foreninger i bydelen. Deretter kommer kartsider og til slutt et bransjesøk. I innledningen av guiden finnes en hilsen fra ordfører og byrådsleder, en opplisting av viktige telefonnummer og et stikkordregister.
Kommunen og Findexa har hatt et tett samarbeid for å utvikle Din Bydel som produkt og for å få kataloger som er tilpasset den nye bydelsstrukturen. Hver bydel har sin egen katalogredaktør med ansvaret for innholdet i egen guide. I tillegg har et redaksjonsråd bestående av representanter fra Findexa, bydelene og Seksjon for informasjon i Byrådslederens avdeling koordinert arbeidet.
Dersom du ikke har mottatt Din Bydel innen distribusjonsslutt 4. mars kan man kontakte Findexa på tlf. 815 44 468.
Din Bydel produseres av Findexa AS i samarbeid med Oslo kommune. Etter at StorbyGuiden AS la ned sin virksomhet i Norge i 2003 måtte kommunen søke ny partner for utgivelse av sine årlige bydelsguider. Etter en anskaffelsesrunde ble Findexa valgt i juli i fjor. Findexa AS har fått ansvar både for redaksjon, produksjon, trykking og distribusjon.
Din Bydel fullfinansieres gjennom annonsesalg fra Findexa, og kommunen har ingen direkte kostnader knyttet til produktet. Guiden er gratis for innbyggerne i Oslo og distribueres av Skjetten Sportsklubb.
TV2 Nettavisen · 06.01.2005
Are Slettan
FINDEXA:
Tapte eneretten på Gule Sider
Findexa har i en oppsiktsvekkende dom mistet eneretten til navnet Gule Sider, men vil anke saken.
I en oppsiktsvekkende dom i lagmannsretten har Findexa mistet eneretten til å bruke navnet Gule Sider, som også selskapet Firma-Katalogen AS har tatt i bruk.
Dommen er oppsiktsvekkende fordi Findexa til nå har forsvart sine merkevarer, som Rosa Sider og Gule Sider, med nebb og klør, blant annet ved å vinne over Firma-Katalogen i tingretten.
Lagmannsretten mener Findexa, som i sin tid overtok katalogvirksomheten til Telenor, ikke har god nok innarbeidelse for merket Gule Sider og dermed ikke enerett til å bruke navnet Gule Sider.
Findexa skriver i en melding at dommen vil bli anket.
– Findexa mener at lovanvendelsen er feil, og har besluttet å anke til Høyesterett, heter det i en melding fra selskapet.
Findexa, som nå er notert på Oslo Børs, har brukt navnet Gule Sider siden 1988 og distribuerer årlig ca. tre millioner eksemplarer av papirutgaven. I tillegg er gulesider.no et av landets mest besøkte nettsteder, påpekes det.
Findexa mener Gule Sider er et navn med særpreg, og ikke noen generell betegnelse.
Findexa påpeker også at Patentstyret i oktober 2000 godkjente Gule Sider som et eget varemerke, et såkalt registrert varemerke.
TV2 Nettavisen · 06.01.2005
Are Slettan
FERSK DOM:
Revolusjon i katalogbransjen
En fersk dom slår bena under merkevaren Gule Sider, og kan revolusjonere katalogbransjen. En av dem som kan tjene på det er investoren Øystein Tvenge.
Forlaget køber norsk telefonbogsforlag
StorbyGuiden er Tele Danmark Forlags første opkøb i Norge. StorbyGuiden er i dag repræsenteret i Oslo/Akershus området og udgiver tre forskellige telefonbogskataloger.
– Købet af StorbyGuiden er vores første skridt ind på det norske marked for business to business kataloger. Planen er, at StorbyGuiden skal tjene som platform ind på det norske telefonbogsmarked, fortæller adm. direktør Keld Holland, Tele Danmark Forlag.
StorbyGuiden har i løbet af de sidste fem år opnået en markedsandel på to procent af det norske telefonbogsmarked, og ti procent af markedet i Oslo-området.
I forvejen er Tele Danmark Forlag repræsenteret i Sverige, hvor Forlaget er størst på lokalbøger, næststørst på BtB kataloger og netop med held er gået i gang med at sælge annoncer til Gulan - et alternativ til Sveriges gule sider.
Dagens Næringsliv   10.02.2001
Yngve Bjørlykke & Jo Martin Fridstrøm
Telenor ser rødt på gul konkurrent
Telenor Media vurderer søksmål mot selskapet Lizweb, som står bak den nettbaserte telefonkatalogen Gul Bedrift. Hensikten er å beskytte merkevarenavnet Gule Sider.
På begynnelsen av 90-tallet forsøkte flere selskaper å stjele markedsandeler for annonser i telefonkatalogen. Flere av selskapene markedsførte seg med navn som var påfallende like Telenors Gule Sider. Nå gjentar historien seg i en ny kanal – internett.
Telenor har fått registert Gule Sider som norsk merkevarenavn, og vil gå til rettslige skritt mot Lizweb dersom de ikke slutter å bruke navnene Gul Bedrift og gul.no. De mener Lizwebs nettbaserte telefonkatalog Gul Bedrift er «i strid med merkevarelovens bestemmelser».
– Telenor har truet med søksmål på navnebruk. Men vi mener at «gul» er et internasjonalt uttrykk som kan brukes av alle, ikke bare av statskontrollerte tidligere telemonopol. Flere internasjonale bedrifter bruker gul-navnet, og Telenor har ingen enerett, sier Lizweb-gründer Even Jacob Jordal.
Rettslige skritt
Han avviser at Telenor har en sak, men aksjekursen i Lizweb har rast på spekulasjoner om de går til søksmål. Torsdag sist uke falt aksjekursen med over 80 prosent på stort volum i gråmarkedet.
Telenor skriver i et brev til Lizweb datert 15. januar 2001 at de vil vurdere å saksøke Lizweb, hvis de ikke bestemmer seg for å stoppe bruken av navnene innen tre uker. Det vil si at fristen gikk ut forrige mandag.
Telenor skriver: «Skulle De ikke innen nevnte frist avgi en slik erklæring, tar vi forbehold om rettslige skritt og forbeholder oss retten til å kreve erstatning for tap av goodwill for Telenor».
Katalogdirektør i Telenor Media, Wenche Holen, sier at Telenor ennå ikke har tatt stilling til om selskapet vil gå til sak mot Lizweb. Men hun poengterer at det er viktig for Telenor å beskytte merkevarenavnet Gule Sider.
– Vi vil gjøre det vi kan for å beskytte vår merkevareregistrering av Gule Sider mot konkurrenter som vil kopiere oss.
Ikke monopol
Christian Sinding i Interbrand, verdens største merkevareselskap, er usikker på om Telenor Media har en sak.
– Telenor har tatt ideen med Gule Sider fra USA. Dessuten har det vært flere lignende saker i England. Der har retten konkludert med at et firma ikke kan monopolisere en farge. For eksempel kan ikke mobilselskapet Orange hindre andre selskaper i å registrere navn som ligner på Orange. Det retten skal ta stillling til er om virksomheten til Gul Bedrift ligger så tett opp til Telenors Gule Sider at de kan regnes for en kopi. Rettspraksisen i England har vært slik at dess nærmere kjerneområdet til et selskap man kommer, dess mer kritisk blir det, sier Christian Sinding.
– Jeg føler vi har en nisje her som er levedyktig, sa markedsansvarlig Frank Hamre i Lizweb i august. Samtidig gikk selskapet ut med en målsetting om 120.000 betalende kunder i katalogen innen to år. Antall betalende abonnenter i dag ligger rundt 2.000.
Even Jacob Jordal er største aksjonær i Lizweb. Aksjekursen er sunket fra seks kroner 30. november i fjor til 80 øre i dag. En annen aksjonær, Nils Giskeødegaard, har gjennom Buss Invest solgt seg kraftig ned i selskapet i denne perioden.
Gul Bedrift
– Lizweb lanserte telefonkatalogtjenesten Gul Bedrift (gul.no) på internett i august ifjor.
– Gul.no er et såkalt webhotell, der Lizweb presenterer kontakter og informasjon om norske bedrifter. I praksis er gul.no en konkurrent til Telenors telefonkatalogtjeneste Gule Sider.
– Lizweb har i dag rundt 2000 betalende kunder. Til sammenligning har Telenors Gule Sider 170.000 bedrifter i sin katalog.
Dagens Næringsliv · 14.02.2001
Yngve Bjørlykke
For mange «gule sider»?
Flere selskaper har domenenavn som ligner Telenors merkevarenavn Gule Sider.
Telenor mener Lizwebs nettbaserte telefonkatalog gul.no er en kopi av Gule Sider, og vurderer søksmål.
Men også internettselskapet Eurocall tilbyr nøyaktig samme type tjeneste under domenenavnet gulesider.net.
Katalogdirektør Wenche Holen i Telenor Media har ikke engang hørt om Eurocalls telefonkatalog på nettet:
– Jeg har aldri hverken sett eller hørt om gulesider.net, eller noen av de andre domenene du nevner, sier hun.
I tillegg til Eurocalls gulesider.net finnes gulesider.org, som er registrert på domene-auksjonsselskapet Oznic.com, og gulesider.com som står registrert på danske Internet DK.
– Siden vi har fått registrert Gule Sider som merkevare, er det viktig for oss at vår tjeneste ikke blir forvekslet med andre tjenester. Vi vil gjøre det vi kan for å hindre andre selskaper i å kopiere oss, sier Wenche Holen.
Daglig leder i Eurocall, Dag Moe, som driver telefonkatalog-tjenesten gulesider.net, frykter ikke søksmål fra Telenor.
– Vi har ikke mottatt noen henvendelse fra Telenor om mulig søksmål. Dette domenet har vi hatt i mange år, og jeg ser ingen grunn til at Telenor plutselig skulle saksøke oss nå.
Telenor har tidligere kjøpt opp selskapet med domenenavnet gulesider.as, og måtte etter det Dagens Næringsliv erfarer betale minst 20 millioner kroner for dette.
– Å kjøpe domenenavn kan bli aktuelt, men mange som selger domenenavn opererer med priser som er helt urealistiske, sier Wenche Holen i Telenor Media.
Dagens Næringsliv · 20.03.2003
Siri Skaalmo
46 mister jobben i StorbyGuiden
TDC Forlag har besluttet å legge ned StorbyGuiden i Norge. 46 ansatte mister jobben.
StorbyGuiden, som skulle ta innersvingen på Telenors Gule Sider, klarte seg ikke i det norske katalogmarkedet.
TDC, tidligere Tele Danmark, kjøpte tapssluket StorbyGuiden for to år siden. Håpet var at TDC med 125 år lange erfaring i katalogbransjen skulle klare å snu utviklingen og ta markedsandeler fra Telenor.
«TDC er ikke fornøyd med de økonomiske resultatene som er oppnådd siden kjøpet i 2000», heter det fra TDC, som nå bekrefter at selskapet legges ned.
Året etter at TDC kjøpte selskapet, fikk StorbyGuiden et underskudd før skatt på 15 millioner kroner av en omsetning på 26 millioner kroner.
Det danske selskapets ambisjoner da selskapet gikk inn i StorbyGuiden var at den skulle tjene som en plattform inn på det norske telefonkatalogmarkedet.
46 ansatte mister nå jobben. Samtlige er tilbydt konsulentbistand for å finne nye jobber.
Oslo Kommunes webside · 13.08.2003
Ny produsent av BydelsGuiden
Oslo kommune og Findexa AS har inngått kontrakt om produksjon av BydelsGuiden fram til 2006, med opsjon for ytterligere to utgivelser. Avtalen innebærer at Findexa AS får ansvar for redaksjon, produksjon, trykking og distribusjon av BydelsGuiden.
BydelsGuiden distribueres til alle husstander (ca. 260 000) i Oslo og er gratis. Guiden er fullfinansiert gjennom annonsesalg. Det planlegges å utgi BydelsGuiden for 2004 så tidlig som mulig neste år med informasjon om de nye bydelene.
I BydelsGuiden finnes fakta om mange offentlige tjenester, fritidstilbud, lokale foreninger og organisasjoner. Hovedvekten av innholdet er lagt på kommunale tjenester og den bydelen man bor i. BydelsGuidene inneholder også bydelskart og sider med bransjesøk for lokalt næringsliv, foruten viktige telefonnummer.
Tidligere produsent av BydelsGuiden, StorbyGuiden AS, har avviklet sin virksomhet i Norge.
Oslo Kommunes webside · 16.10.2003
BydelsGuiden skifter navn til Din Bydel
Grunnen til navneendringen er at Findexa har overtatt avtalen med Oslo kommune. Katalogen vil bli distribuert til alle husstander i bydelen medio februar. OBS! Bydelen tilbyr fortsatt gratis plass til frivillige grupper, lag og foreninger under kapittelet «Lag og foreninger» bakerst på våre sider. Send en e-post med konkrete opplysninger og kontaktinformasjon til konsulent for fritid og kultur hallgeir.thorbjornsen@bun.oslo.kommune.no, eller telefon 23 46 30 02 så er dere med. Frist: 15. november.
Oslo Kommunes webside · 16.02.2004
BydelsGuiden er blitt Din Bydel
Heftet distribueres i disse dager til alle husstander i bydelen. Din bydel inneholder informasjon om kommunale tjenester, statlige tjenester, lag/foreninger og mye mer. Dersom du ikke har mottatt Din Bydel innen 5.mars, kontakt bydelen slik at du kan få tilsendt et eksemplar. Tlf 23 43 98 00.
Din Bydel inneholder:
Kart med nye bydelsgrenser for de 15 bydelene
Kart med merking av tjenestesteder
Presentasjon av bydelenes tjenestetilbud og nye oppgaver
Info om bydelspolitikere og bydelsadministrasjon
Opplisting av lag og foreninger
Bransjesøk
Viktige telefonnummer (krisesentre, legevakt, tannlegevakt etc)
Din Bydel er merkbart forandret fra den tidligere bydelsguiden. På grunn av Oslos nye bydelsstruktur fra 1. januar 2004 inneholder Din Bydel mye ny informasjon om den enkelte bydel og de nye oppgavene som bydelene har fått.
Kartløsningen er dessuten oppdatert og har bedre kvalitet. Et nytt oversiktskart over de 15 bydelene er også inkludert i katalogen. Kartene er levert av Plan- og bygningsetaten.
Katalogens første del er «kommunal» med informasjon om bydelen, tilbud til barn, unge, eldre og funksjonshemmede og om kommunen. Dernest listes opp diverse lag og foreninger i bydelen. Deretter kommer kartsider og til slutt et bransjesøk. I innledningen av guiden finnes en hilsen fra ordfører og byrådsleder, en opplisting av viktige telefonnummer og et stikkordregister.
Kommunen og Findexa har hatt et tett samarbeid for å utvikle Din Bydel som produkt og for å få kataloger som er tilpasset den nye bydelsstrukturen. Hver bydel har sin egen katalogredaktør med ansvaret for innholdet i egen guide. I tillegg har et redaksjonsråd bestående av representanter fra Findexa, bydelene og Seksjon for informasjon i Byrådslederens avdeling koordinert arbeidet.
Dersom du ikke har mottatt Din Bydel innen distribusjonsslutt 4. mars kan man kontakte Findexa på tlf. 815 44 468.
Din Bydel produseres av Findexa AS i samarbeid med Oslo kommune. Etter at StorbyGuiden AS la ned sin virksomhet i Norge i 2003 måtte kommunen søke ny partner for utgivelse av sine årlige bydelsguider. Etter en anskaffelsesrunde ble Findexa valgt i juli i fjor. Findexa AS har fått ansvar både for redaksjon, produksjon, trykking og distribusjon.
Din Bydel fullfinansieres gjennom annonsesalg fra Findexa, og kommunen har ingen direkte kostnader knyttet til produktet. Guiden er gratis for innbyggerne i Oslo og distribueres av Skjetten Sportsklubb.
TV2 Nettavisen · 06.01.2005
Are Slettan
FINDEXA:
Tapte eneretten på Gule Sider
Findexa har i en oppsiktsvekkende dom mistet eneretten til navnet Gule Sider, men vil anke saken.
I en oppsiktsvekkende dom i lagmannsretten har Findexa mistet eneretten til å bruke navnet Gule Sider, som også selskapet Firma-Katalogen AS har tatt i bruk.
Dommen er oppsiktsvekkende fordi Findexa til nå har forsvart sine merkevarer, som Rosa Sider og Gule Sider, med nebb og klør, blant annet ved å vinne over Firma-Katalogen i tingretten.
Lagmannsretten mener Findexa, som i sin tid overtok katalogvirksomheten til Telenor, ikke har god nok innarbeidelse for merket Gule Sider og dermed ikke enerett til å bruke navnet Gule Sider.
Findexa skriver i en melding at dommen vil bli anket.
– Findexa mener at lovanvendelsen er feil, og har besluttet å anke til Høyesterett, heter det i en melding fra selskapet.
Findexa, som nå er notert på Oslo Børs, har brukt navnet Gule Sider siden 1988 og distribuerer årlig ca. tre millioner eksemplarer av papirutgaven. I tillegg er gulesider.no et av landets mest besøkte nettsteder, påpekes det.
Findexa mener Gule Sider er et navn med særpreg, og ikke noen generell betegnelse.
Findexa påpeker også at Patentstyret i oktober 2000 godkjente Gule Sider som et eget varemerke, et såkalt registrert varemerke.
TV2 Nettavisen · 06.01.2005
Are Slettan
FERSK DOM:
Revolusjon i katalogbransjen
En fersk dom slår bena under merkevaren Gule Sider, og kan revolusjonere katalogbransjen. En av dem som kan tjene på det er investoren Øystein Tvenge.
Tidligere i dag omtalte TV 2 Nettavisen den ferske dommen fra Borgarting Lagmannsrett som innebærer at Findexa mister eneretten til å bruke merkenavnet Gule Sider til firmaet Firma-Katalogen.
Findexa har allerede meldt at dommen vil bli forsøkt anket til Høyesterett. Men skulle den bli stående, er det klart at dette vil
Foto: Scanpix           revolusjonere katalogbransjen i Norge.
Findexa, og tidligere Telenor, har brukt store ressurser på sine katalognavn, som Gule Sider og Rosa Sider. Bare for Gule Sider er det etter det TV 2 Nettavisen erfarer brukt et tresifret millionbeløp de siste årene på merkevarebygging.
Samtidig har Findexa kjørt hardt mot konkurrenter som har hatt produkter med samme navn.
– Dette har vært verre enn David mot Goliat, sier advokat Peter Nitter, som har representert Firma-Katalogen i saken mot Findexa.
Nitter mener Telenor og senere Findexa har valgt å forsøke å ta enerett på et beskrivende navn. – Gule sider er en viktig beskrivende betegnelse for den som skal inn i dette markedet. Det er en nøkkelbetegnelse, som også brukes internasjonalt, sier Nitter.
Nitter viser også til at det har vært flere aktører med Gule sider-produkter tidligere.
Dersom dommen blir stående, mener Nitter det vil være fritt frem for andre Gule sider-produkter. – Dette er viktig for konkurransen i markedet, sier han.
I dommen pekes det på at gule sider har lang historikk som en gererisk, karakteristisk betegnelse. Dommen tar opp at det har forekommet misvisende salgsarbeid fra Firma-Katalogen, men mener dette ikke har betydning for sakens hovedspørsmål.
– Snylter
Fungerende pressetalsmann Per Bjørkum i Findexa mener derimot at Findexa har bygd opp Gule Sider i en slik grad at det må regnes som et merke. Han viser blant annet til at undersøkelser viser at dette er blant Norges mest kjente merkevarer.
– Man ønsker å snylte på det, og få en bit av den kaken, sier han til TV 2 Nettavisen.
– Rotterace
Det er ikke bare Gule Sider som har skapt strid. I fjor vår ga selskapet Rosa Sider seg, solgte domenenavnet www.rosasider.no til Findexa, og endret både firmanavn og produktnavn til Rosaindex, men daglig leder Fredrik Engh har ikke nødvendigvis gitt seg for godt.
Han er svært interessert i om dommen om Gule Sider blir stående, og mener denne kan revolusjonere bransjen.
Når det gjelder hva hans selskap vil gjøre, sier han bare: - Hvis dommen blir stående, har vi en del planer.
Engh tror også at denne dommen kan åpne markedet for nye aktører, både norske og internasjonale, og nevner Eniro, Orkla og Schibsted som sannsynlige kandidater.
– Det blir et rotterace hvis dommen blir stående, sier han.
Selges?
Selv er Engh i samtaler med et par potensielle kjøpere av selskapet, og han legger ikke skjul på at den aktuelle dommen kan øke verdien av Rosaindex.
Engh sier at man i løpet av første halvår vil øke antall ansatte fra 68 til mellom 80 og 85. Omsetningen i år ventes å bli 60 til 65 millioner, og marginene er gode, ifølge Engh.
Største aksjonær i selskapet er Øystein Tvenge med 38 prosent. Andre betydelige aksjonærer er Torstein Tvenge, Arne Blystad, kretsen rundt Robert Keith, samt gründerne.
Zacco · 07.01.2005
Findexa har ikke eneretten til «Gule Sider»
07.01.05: Patentstyrets vedtak om registrering av varemerket ”Gule Sider” ble kjent ugyldig av lagmannsretten (dom av 04.01.05), jf varemerkeloven § 13 første ledd. Lagmannsretten fant det ikke tilstrekkelig dokumentert at «Gule Sider» hadde fått distinkt særpreg, atskilt fra det registrerte varemerket «Telefonkatalogens Gule Sider», som anses allment kjent.Friholdelsesbehovet ble tillagt vekt. Betegnelsen gule sider fra bransjeinndelte kataloger går langt tilbake i tid og brukes i mange land. Det ble heller ikke ansett å foreligge innarbeidelse etter § 2. Det legges til grunn at Firma-Katalogen fremover vil gjøre bruk av betegnelsen gule sider i tilknytning til firmanavnet.
Findexa mener lovanvendelsen er feil, og har besluttet å anke saken. I følge Findexa er Gule Sider et navn med særpreg, og ikke noen generell betegnelse. Det er daglig over 200.000 brukere av Gule Sider, enten i papirutgavene eller på gulesider.no.
Findexa påpeker også at i Oktober 2000 godkjente Patentstyret Gule Sider som et eget varemerke, et såkalt registrert varemerke. Det gjorde Patentstyret basert på den innarbeidelsen Gule Sider har, eller mer presist, den høye kjennskapen og den høye bruken det er av Gule Sider.
Pressemelding fra Firma-Katalogens webside · 07.01.2005
Striden om Gule Sider
Borgarting lagmannsrett har i dom av 4. januar 2005 i sak mellom Firma-Katalogen og Findexa om begrepet gule sider kjent Findexas varemerkeregistrering av begrepet ugyldig. Retten fant også at begrepet heller ikke kan anses innarbeidet som Findexas varemerke per i dag.
Uttrykket gule sider har sin opprinnelse i USA, International Bell Company slapp i 1882 opp for hvitt papir, og begynte derfor å trykke opp den del av katalogen som var en yrkesinndelt bransjekatalog på gule ark. Senere tok også andre i bruk gule ark for kataloger inndelt på denne måten.
Lagmannsretten slår i sin dom fast at uttrykket ”gule sider” er beskrivende. Det har gjennom langvarig og utstrakt praksis vært benyttet som betegnelser på yrkesinndelte bransjekataloger. Den som først tok uttrykket i bruk i Norge var selskapet Online med produktet Online Norges Gule Sider i 1979. Siden kom mange konkurrenter til, slik som Brydes Gule Sider, Ditt Distrikt, Storbyguiden, Bydelsguiden, Lokalveiviserens Gule Sider, Firma-Katalogen og flere andre. Disse har brukt uttrykket delvis beskrivende for sitt produkt og enkelte som bestanddel i produkt- og foretaksnavn. Firma-Katalogen har benyttet uttrykket siden 1993. Da selskapet ble dannet i 1993 ble dets virksomhetsområde angitt som ”landsdekkende gule sider for næringslivet”.
Telenor begynte markedsføringen av sitt produkt Telefonkatalogens Gule Sider først i 1993. Fra 1993 og frem til i dag har Telenor, nå Findexa, etter rettens oppfatning i hovedsak brukt begrepet sammen med «Telefonkatalogen». Retten finner det bevist at folk flest kjenner til merket «Telefonkatalogens gule sider». Retten konkluderer imidlertid med at det samme ikke er bevist for merket «Gule Sider» alene.
Lagmannsretten kom frem til at behovet for friholdelse av beskrivende betegnelser skal vurderes annerledes for ordmerker enn for figurmerker. For ordmerker er det et særlig hensyn til at den enes monopol på begrepet kan komme i veien for andres legitime behov nå eller i fremtiden. At de ville kunne ha andre måter å beskrive sitt produkt på, har ikke betydning. Lagmannsretten finner videre at det ikke kan tillegges særskilt vekt at det i dag ikke er mange konkurrenter til Findexa om bruken av betegnelsen på det norske marked. Dette skyldes i stor grad Findexas aktive påtale.
Holdt opp mot friholdelsesbehovet anser lagmannsretten betegnelsen gule sider brukt alene å utgjøre et svakt merke. Det har en lang historie som en beskrivende betegnelse og lagmannsretten har altså ikke ansett den fremlagte dokumentasjon som tilstrekkelig bevis for at Gule Sider er innarbeidet som et særlig kjennetegn for Findexas produkt.
Om Firma-Katalogens bruk sier lagmannsretten: «Når lagmannsretten har kommet til at betegnelsen gule sider ikke er forbeholdt Findexa, foreligger det ikke en etterligning når Firma-Katalogen gjør bruk av betegnelsen og gulfarge. Katalogen kan ikke ses å være bevisst utformet med sikte på skape forvekslingsfare. Det legges vekt på at Firma-Katalogens navn kommer klart og tydelig frem. Det legges til grunn at Firma-Katalogen fremover vil markedsføre seg som «Firma-Katalogens Gule Sider», som det er gjort i 2003-katalogen.»
Firma-Katalogen ble som nevnt stiftet med det formål å utgi landsdekkende gule sider allerede i 1993.
Firma-Katalogen er av den oppfatning at dommen er juridisk korrekt. Etter varemerkeretten skal ingen ha enerett på en beskrivende betegnelse som andre aktører kan ha behov for å bruke. Det er intet oppsiktsvekkende ved rettens begrunnelse. Det som er oppsiktsvekkende i denne saken er at Findexa har investert så betydelige beløp i å bygge opp en merkevare rundt en beskrivende betegnelse.
Findexa har opplyst at dommen vil ankes til Høyesterett.
JusNytt · 16.05.2005
Hanne Strand
Varemerke: Gule sider-saken slipper inn for Høyesterett
Høyesterett har helt nylig besluttet at ankesaken mellom Findexa AS og Firma-Katalogen AS vedrørende bruk av varemerket GULE SIDER skal behandles av Høyesterett. Saken har prinsippiell betydning, og berører særlig friholdelsesbehovet som lagmannsretten la betydelig vekt på under sin behandling av saken. I denne forbindelse vil det bli interessant å se hvordan Høyesterett trekker linjene mellom praksis fra EF-domstolen på dette området, samt Høyesteretts egne uttalelser i God Morgon-saken fra 2002.
Findexa AS, som er et datterselskap av Telenor, tapte nylig en ankesak i Borgarting lagmannsrett mot Firma-Katalogen AS vedrørende eneretten til varemerket GULE SIDER. Saken ble opprinnelig anlagt av Findexa mot Firma-Katalogen som et inngrepssøksmål med krav om erstatning. Firma-Katalogen, representert ved advokat Peter G. Nitter i Advokatfirmaet Schjødt for Borgarting, reiste motsøksmål med påstand om at varemerkeregistreringen skulle kjennes ugyldig. Borgarting lagmannsrett avsa dom 4. januar 2005.
Retten la til grunn at uttrykket gule sider som en beskrivende betegnelse for bransjeinndelte kataloger, går langt tilbake i tid og brukes i mange land. Uttrykket ble først tatt i bruk i Norge på 1970-80 tallet av ulike aktører i katalogbransjen. Telenor Media, nå Findexa, tok uttykket i bruk sammen med Telefonkatalogen først i 1993. Findexa fikk i 2000 registrert varemerkene TELFONKATALOGENS GULE SIDER og GULE SIDER hos Patentstyret. Flere av Telenor Media/Findexas konkurrenter har brukt uttrykket gule sider beskrivende for sine produkter også etter Findexas registrering i 2000, noen også helt frem til i dag.
Findexas registrering ble kjent ugyldig av lagmannsretten. Lagmannsretten fant det ikke dokumentert at GULE SIDER hadde fått tilstrekkelig distinktivt særpreg gjennom innarbeidelse, atskilt fra det registrerte varemerket TELEFONKATALOGENS GULE SIDER, til at registreringen kunne opprettholdes. Lagmannsretten fant heller ikke at merket GULE SIDER isolert er å anses som innarbeidet etter varemerkeloven § 2 per i dag.
Retten la stor vekt på det såkalte friholdelsesbehovet, at betegnelser som beskriver en type produkt skal friholdes til fri benyttelse for alle. I den forbindelse har retten foretatt en grundig gjennom gang av relevant praksis fra EF-domstolen og den såkalte God Morgon-dommen fra Høyesterett fra 2002.
Lagmannsretten kom til at uttrykket har en lang historie som beskrivende betegnelse, og at allmennheten har en interesse i å kunne benytte slike. Retten går dermed bort fra God Morgon-dommens snevre avgrensning av friholdelsesbehovets relevans, basert på senere uttalelser fra EF-domstolen om spørsmålet.
Lagmannsretten konkluderte med at den ikke anser den fremlagte dokumentasjon som tilstrekkelig bevis for at GULE SIDER er innarbeidet som selvstendig særkjennetegn for Findexas produkter, og har i den forbindelse sett hen til det strenge krav til dokumentasjon som må stilles til innarbeidelse av slike beskrivende merker.
Findexa anket avgjørelsen inn for Høyesterett og saken er nå sluppet inn til behandling. Dommen kan forventes å berøre viktige prinsipielle varemerkerettslige spørsmål, og det er mulig at Høyesterett nå vil ta et endelig oppgjør med den kjente og omstridte God Morgon-dommen.
Dagens Næringsliv · 09.12.2005
Vibeke Larsen
Vant retten til «Gule Sider»
Høyesterett har gitt Findexa eneretten til navnet Gule Sider, etter at selskapet for tre år siden gikk til sak mot Firma-Katalogen.
Høyesterett har i en fersk dom slått fast at Findexa alene har rett til å bruke varemerket Gule Sider.
Lang runde i rettsapparatet
Sommeren for tre år siden gikk Findexa til skal mot Firma-katalogen fordi selskapet solgte oppføringer under navnet Firma-Katalogens Gule Sider og Firma-Katalogens elektroniske Gule Sider.
Findexa gjorde krav på eneretten til det kjente navnet, og vant første runde i rettsapparatet. Firma-katalogen anket imidlertid dommen, og vant frem med sitt syn i Borgarting lagmannsrett.
Lettet
Findexa godtok ikke dommen, og etter behandling i Høyesterett ble det igår slått fast at Findexa har eneretten på navnet.
– Vi er svært lettet og glade over å ha vunnet en så viktig sak. Dommen viser at det bare er én Gule Sider og at ingen andre kan etterligne oss. Først og fremst er vi lettet på vegne av våre kunder som slipper å bli nedringt av mer eller mindre useriøse aktører som utgir seg for å være fra Gule Sider. Nå er det en gang for alle slått fast at varemerket Gule Sider kun kan brukes av Findexa. Dette er uten tvil en seier for både små og store bedrifter, sier Findexas ferske toppleder Wenche Holen.
JusNytt · 09.12.2005
Advokat Halvor Manshaus
Varemerke: Høyesteretts dom i saken om Gule sider som varemerke
Høyesterett har nå behandlet varemerkesaken der striden sto om bruken av begrepet «Gule sider». Findexa AS saksøkte Firma-Katalogen AS for urettmessig varemerkebruk, og ble møtt med motsøksmål mot det registrerte varemerket. Findexa vant i tingretten, mens lagmannsretten gav Firma-Katalogen AS medhold. Høyesteretts endelige avgjørelse gikk i Findexa's favør.
Det sentrale punktet i saken var spørsmålet om varemerket på søknadstidspunktet hadde tilstrekkelig distinktivitet. Varemerkeloven § 13 krever at varemerke klart skal kunne skille søkerens varer fra andres og ikke bare gi uttrykk for varens beskaffenheter. I dette ligger et krav om særpreg og at varemerket ikke skal være rent beskrivende. Saken gjaldt særlig det siste punktet, altså at varemerker som er rent beskrivende for varen eller dens egenskaper ikke skal kunne registreres. Saken åpnet dermed for en prinsippiell drøftelse av forholdet mellom behovet for friholdelse, altså at beskrivende kjennetegn ikke kan underlegges enerettigheter som vil medføre en uønsket monopoltilstand, veiet opp mot hensynet til vern om investeringer og arbeide lagt ned i innarbeidelsen av det aktuelle varemerket. Firma-Katalogen la særlig vekt på at betegnelsen «Gule sider» og det tilsvarende engelske begrep «Yellow Pages» er betegnelser som faller inn under friholdelsesprinsippet. Advokat Peter Nitter fra Advokatfirmaet Schjødt representerte Firma-Katalogen, og viste blant annet til at betegnelsen «Yellow Pages» ble tatt i bruk for over 100 år siden i USA. Høyesterett kom under noe tvil frem til at varemerket «Gule sider» på søknadstidspunktet for deskriptive varemerker. Varemerket kunne dermed registreres slik Findexa hadde gjort. Det ble deretter konkludert med at Firma-Katalogens bruk av varemerket var urettmessig. Dermed forelå det grunnlag for å pålegge Firma-Katalogen å betale slik lisensavgift som er foreskrevet etter varemerkeloven § 38: «...vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for bruken...». Høyesterett fant at det forelå såvidt tvil rundt de rettslige problemstillinger saken reiste, at ingen av partene ble tilkjent omkostninger.Det er verdt å merke seg at dommen er avsagt under dissens: 4-1. Den dissenterende Høyesterettsdommer Skoghøy fant at registreringen av «Gule sider» som varemerke ikke var gyldig, og at Findexa heller ikke kunne påberope seg innarbeiding av varemerket etter varemerkeloven § 2. Videre legger mindretallet i dommen til grunn at Firma-Katalogen ved sin bruk av uttrykkene «Firma-Katalogens Gule Sider» eller lignende uttrykk handlet i strid med markedsføringsloven § 8a.