De første katalogene i Norge ble produsert av Severin M. Bryde, som startet et forlagsfirma i 1878.
Store Norske Leksikon forteller:
Severin M. Bryde utgav Norges første handelskalender ... og mange andre merkantile oppslagsbøker. Han drev også trykkeri og annonsebyrå.
1878 startet Bryde et forlagsfirma, og begynte arbeidet med en håndbok for norsk næringsliv. 1880 kom første utgave av Norges Adresse- og Annonce-Kalender; den inneholdt fortegnelse over landets næringsdrivende innbyggere sammen med “Avertissementer for Norge, Sverige og Udlandet”. Verket, som var på over 600 sider, ble en suksess, og allerede 1881 kom en ny årgang, med supplement til adresseavdelingen fra den første utgaven og med nye annonser. Året etter kom enda en ny utgave, under navnet Norges Handels-Kalender 1882–1883. Senere kom det jevnlig nye utgaver. 1900 kom tolvte utgave, et verk på 1492 sider. Prisen var kommet opp i hele 12 kroner, og boken var kommet til å omfatte både handlende og fabrikanter, banker, konsuler, agenter, meglere etc., fabrikker og industrielle anlegg, gårdbrukere, embets- og bestillingsmenn, dessuten skatteligning, tolltariffer m.m. S. M. Bryde stod som utgiver og redaktør. Betydningen av Brydes arbeid kommer klarere frem når en vet at Statistisk sentralbyrå ble grunnlagt 1876, og de første beskjedne telefonkataloger i landet ble utviklet i løpet av 1880-årene.
Under vises Norges Handels-Kalender 1894-95-96, Adressebok for Østfold fylke med Skatteligninger 1943 og Skandinavisk Industri-Katalog 1888.
Store Norske Leksikon fortsetter:
Suksessen viste at behovet var stort, og Bryde satset også utenfor Norges grenser. 1886 utgav han et Nordisk Billed-Annonce-Album og 1889 en Skandinavisk Industri-Katalog, med fortegnelse over industrianlegg i hele Norden, supplert med offisiell statistikk, tollsatser og annonser. 1892 kom første utgave av Nordisk Telegram-Adressebog, og i årene 1902–09 stod Bryde bak Adressebog for Norges amter med skatteligninger. En rekke lokale adressebøker o.l. kom etter hvert inn under hans administrasjon, blant dem Kristiania Adressebog.
|
Oversikt over S.M. Brydes publikasjoner
|
|
|
Produktnavn
|
Utgivelsesår
|
|
Norges Adresse- og Annonce-Kalender
Fra 1882: Norges Handelskalender
|
122 utg. 1880-1999
|
|
Nordisk Billed-Annonce-Album
|
1886
|
|
Skandinavisk Industri-Katalog
|
1889
|
|
Nordisk Telegram-Adressebog
|
1892
|
|
Adressebog for Norges amter med skatteligninger
|
1902–1909
|
|
S. M. Brydes fagfortegnelse
S. M. Brydes fagfortegnelse over næringsdrivende i Oslo
Brydes nye fagfortegnelse over næringsdrivende i Oslo
Brydes fagfortegnelse for Oslo og Akershus
Brydes veiviser for Oslo og Akershus
|
88 utg. 1905-1994
|
S. M. Brydes Fagfortegnelse over Næringsdrivende i Oslo 1932 og 1935
Tidlig norsk katalogflora
International Bell Company var den første aktøren som etablerte telefoni-tjenester i Norge. Den 20.11.1880 publiserte de sin første liste over telefonabbonenter, i form av et vedlegg til Morgenbladet. I følge Eniroutga Bell Company den første telefonkatalogen i Norge med opplisting av private telefonabbonenter i 1882. Denne katalogen inneholdt også en yrkesliste som en egen del av boken.
Etter at Bell Company etablerte telefoni i Norge, vokste det ganske raskt frem en stor flora av telefonoperatører, hvorav mange utga egne kataloger. Blandt disse var det mange kataloger for næringslivet. Under vises fire eksempler. Fra venstre: Første utgave av Norges Firmaer som ble utgitt i 1891; Norges Eksportkalender fra 1904, som kom i 18 utgaver med siste utgivelse i 1956; Det Norske Næringsliv som ble utgitt i 19 fylkesbind i årene 1942-1956 (utgaven for Møre og Romsdal ble utgitt i to bind) og Norges Vare- og Forretnings-Kalender fra 1915, som ble utgitt i tre utgaver i årene 1911-1916.
Norges Firmaer 1891 · Norges Eksportkalender 1904 · Det Norske Næringsliv · Norges Vare- og Forretnings-Kalender 1915Norsk Telemuseum opplyser:
Rundt 1900 var det ca 200 private telefonselskaper i Norge, og mange av dem fikk etter hvert egne telefonkataloger. I 1897 kom den første ”Rigstelefonkatalogen.” Den innholdt nummeropplysninger både for telefoner som var drevet av Staten ved Telegrafvæsenet, og for de private selskapene.
I 1920 kom yrkeslista inn i Rikstelefonkatalogen, men ble utelatt igjen fra 1925. Fra 1951 kom yrkeslista med i telefonkatalogene fra hele landet. I 1970 byttet katalogen navn fra ”Rikstelefonkatalogen” til ”Telefonkatalogen”.